Det var ganske tidlig på morgenen, men sola var allerede nesten midt oppe på himmelen. Ikke mye skygge å finne.
På vei inn mot downtown Miami.
Her kommer vi inn til byen.
Fyrverkerireklame.
Vi klarte å forville oss inn i et boligområde. Vi passerte en bomstasjon med vakt og greier, men han vinket oss bare videre. Vi snudde fort og kjørte tilbake likevel.
McDonald Avenue, komplett med en McDonald's på hjørnet.
Her er vi i Key West, hvor det var masse gamle hus av denne typen.
Jaggu hadde de ikke strand i Key West også.
Martin har gått og gledet seg til å stå på denne plassen i flere måneder, helt siden han begynte å studere Key West på Google Maps. Nå har han vært der.
Et stk. fornøyd Martin står og nyter utsikten.
En kar stod og fisket, og fikk en bitteliten fisk mens vi sto og så på.
Triggo
Amund foretrakk skyggen.
Noen bittesmå øyer utenfor Key West. Disse synes ikke på Google Maps engang.
Han er i hvert fall LITT ansvarsbevisst, og har gitt bikkja livvest.
Lax.
Disse spradet frem og tilbake, var ikke oss imot.
Siden dette er ytterst på Key West må man selvsagt ha et veiskilt til ulike mer eller mindre relevante plasser.
Her inntok vi turens første hamburger.
Express lube?
Forebygging av skjørbuk er visst fortsatt aktuelt på disse kanter.
Ja, de har faktisk en slags type hjort her.
Deler av den gamle Overseas Highway.
Det er IKKE oss som har blitt stanset her. Lucky shot fra forsetet mens vi cruiset forbi i 90 km/t.
Amerikanske flagg kommer man over langs veien hele tiden, men dette var større enn de fleste.
Denne advarselen tenkte vi ikke noe mer over. Det hadde uansett ikke hjulpet oss noe raskere frem.
Bare ett av de fantastiske øynavnene.
Her har vi truffet køa, og det har begynt å bli mørkt.
Vi hadde litt lyst til å gå ut og spørre dem hvor lang køa var.
Jeg gjorde et hederlig forsøk på å ta bilde av et av informasjonsskiltene, men akkurat da begynte køa å bevege seg igjen. Det ble et kult bilde likevel.
Hotellrommet til meg og Martin på Avalon Hotel.
Skiltet som viser inngangen til besøkssenteret til Kennedy Space Center.
En lifesize modell av hjelperakettene til romferja.
Denne karen «svevde» over hovedinngangen til senteret.
Dette skiltet ser kanskje ikke så stort ut …
Men her står Martin og Amund under for å vise skalaen.
En modell av en ny romkapsel.
Denne rakkeren her er ikke bygd enda, dette er bare en mockup.
Veldig cheesy.
Minnesmerke over de som har dødd i forbindelse med ulike romfartsprogrammer.
Det var mange minnesmerker.
En enorm vegg med navnene på de som har dødd så langt i NASAs tjeneste. Det er skremmende god plass …
T-38 jetfly.
Fra lasterommet på en modell av en romferje. Det var utrolig god plass der.
Cockpiten på romferge-modellen.
The business end.
Dette var en enorm stein som lå og fløt oppå en fontene, så det gikk an å snurre på den som man ville. Viser alle konstellasjonene.
Vi ble stående og leke med denne en stund.
Det var faktisk litt gøy.
En modell av Mars Exploration Rover, laget av LEGO!
Detalj av LEGO Rover-en.
Jepp, ekte LEGO.
Mmmm, LEGO.
Space Food, visstnok.
Så kjørte vi videre, og det begynte å bli mørkt …
Til slutt ble det natt, og på nattestid gjør amerikanerne veiarbeidet sitt. Fornuftig gjort.
Niceville. Vi hadde litt lyst til å ta en tur innom, men vi hadde langt å kjøre denne dagen.
Den gamle skipsklokken på USS Alabama.
Bomber og granater!
Gammelt bombefly ved hovedinngangen. Det stod ulike fly overalt.
På vei ombord.
Vi kunne velge mellom tre forskjellige gjør-det-selv-tour-ruter, men vi valgte istedet å gå litt rundt på måfå.
Maskingevær på hoveddekket.
Skipets gamle gjestebok. Vi fikk ikke lov til å skrive i denne.
Dette skulle visst forestille en trefning mellom USS Alabama og Tirpitz og Scharnhorst.
FIlmen Under Siege er spilt inn på USS Alabama, det samme er en rekke andre filmer og serier.
Captain Kronborg.
En tro kopi av skipet, i noe mindre skala.
En typisk offiserslugar.
Soveplass for to offiserer, gjerne av løytnants grad.
Ett hakk opp på dekket, utsikt forut.
Martin har sneket seg opp mange etasjer allerede.
Vi kunne se den lille skylinen til Mobile, Alabama.
Utsikt mot akter.
Utsikten forut igjen, enda litt høyere oppe.
Her har vi kommet oss til toppen og nyter utsikten.
Så måtte vi ned igjen. Sju-åtte sånne trapper måtte vi klyve opp og så ned igjen.
Noe slags kontrollrom.
Samme rom fra en annen vinkel.
De hadde til og med en sofa å slappe av i.
Vel nede igjen var det på tide å ta en titt på forstavnen.
Utsikten når man står helt forut og ser bakover.
USS Alabama.
Amund tar en pust i bakken etter at vi har evakuert fra den stekende varmen og inn i flyhangaren.
Helikopeter.
En jager av noe slag. Amund vet nok hvilken type det er.
Her har vi kommet oss ombord på ubåten USS Drum.
Det var ikke noen smågutt dette heller. I hvert fall ikke før vi kom under dekk.
Forre torpedorom.
Seks eller sju sånne luker måtte vi gå gjennom, det var bare akkurat plass nok til å smyge seg gjennom.
Offiserssenger.
Kapteinens bord?
Dette er inne på brua, selve hjertet av ubåten.
Ulike måleinstrumenter.
Dette er byssa.
Mer instrumenter.
Bakre torpedorom.
Tilbake på veien vestover så vi en enorm brann i det fjerne.
Vi så mye rar last på motorveiene, men et helt hus hadde vi ikke ventet oss.
Her er vi omtrent halvveis på verdens lengste bro over vann.
Dette er senga mi for natten i New Orleans. Ja, jeg fikk et helt rom for meg selv.
Senga.
Mitt eget lille bad.
Enda en vinkel av rommet.
_MG_1051
_MG_1052
En av de mange broene over Mississippi.
Her spiste vi frokost.
Mississippi.
Et eksempel på alle dekkrestene langs amerikanske motorveier.
Disse advarslene så vi før hver bidige lille veibro vi passerte i Louisiana.
Amerikanerne har en stor forkjærlighet for vanntårn, gjerne med den aktuelle byens navn på.
Vi syntes denne skyformasjonen var særdeles festlig.
Lobbyen på hotellet i Dallas.
Her sitter Trond Viggo og leser leievilkårene for bilen vår.
Vi har hatt ubudne gjester i bilen i natt
Hotellet vårt der vi hadde innbrudd i bilen.
Trond Viggo leser fortsatt avtaledokumentene.
Endelig får vi besøk av en kar fra Dallas-politiet.
Politibilen hans.
Han tok noen raske notater.
Dallas Police Officer Swafford. Han var hyggelig og effektiv.
Snuta på nybilen.
Den nye bilen vår, en Chevy Tahoe.
Vi måtte etter en stund ha i oss litt næring etter dagens dramatiske hendelser, og da stakk vi innom Pizza Hut.
Enda et vanntårn.
En haug med kasserte oljepumper. Vi husker aldri hva de heter.
Slik fortonet motorveien seg gjennom praktisk talt hele Texas. Flatt og kjedelig.
Da vi svingte av i retning Oklahoma, så vi denne uheldige karen.
På vei innom Oklahoma, bare for å ha gjort det.
Trafikken på denne veien var noe anderledes enn det vi var vant med.
Red River.
Et ganske forseggjort velkomstskilt til å være så langt utenfor allfarvei.
Ei rønne i den lille landsbyen vi stanset i mens vi var i Oklahoma.
Bensinstasjonen.
Så var vi plutselig i Texas igjen.
Det er utelukkende snutebiler på amerikanske motorveier, og de har aldri mer enn en henger.
Langs motorveien ute på landsbygda var det ufattelig mange pornobutikker.
Longtrain is long.
Himmelen speiler seg i asfalten på motorveien i Texas.
Slike vindmøller er det flust av.
Texas var og ble flatt.
Vi passerte en del rancher.
Da vi nærmet oss grensen mot New Mexico begynte landskapet brått å endre karakter.
Disse fjellene var et slags forvarsel om hva vi kunne vente oss i de neste delstatene på reisen.
Noen amerikanske kommuner/counties har skikkelig finurlige navn.
Sola er på vei ned over Texas.
New Mexico.
Solnedgang i ørkenen over New Mexico. Tatt gjennom vinduet på bilen.
Sola hadde litt av en oppvisning for oss.
Fra handlegata i Santa Fe.
Santa Fe hadde en meget særpreget arkitektur.
Vi tror denne statuen er en yndet turistattraksjon, men vi så ingen turister der annet enn oss.
Mer arkitektur.
Oppover handlegata mot torvet og katedralen.
Vi så mange fete biler.
En typisk boligblokk i Santa Fe.
Plutselig åpnet himmelen seg og det begynte å hølje. Vi trodde vi var i en ørken …
Lumske skyer. Denne veien kjørte vi opp og ned sikkert ti ganger under oppholdet vårt i Santa Fe.
Jackalope!
Etter skybruddet var det praktisk talt en elv i hovedgata.
Trafikken ble litt sinket av alt vannet.
Genial butikkfasade.
Minnesmerke i midten av Santa Fe Plaza.
Det foregikk et slags bilshow mens vi var på sightseeing i byen.
Denne kamerabutikken fikk vi ikke tid til å besøke.
Søylegang.
Katedralen i Santa Fe.
De er veldig opptatt av esler i denne byen.
En kar lå og sov i parken.
Nok en fancy fasade.
Klokketårnet til katedralen.
Santa Fe hadde til og med sykkelpoliti!
I Albuquerque stanset vi på nerdesjappa Active Imagination.
De hadde morsomme advarsler på døra.
I ørkenen på vei fra New Mexico til Arizona.
På den ene siden av veien var det fjell, på den andre siden sletter.
Sånne steinutspring så vi veldig mange av.
Kyr.
De hadde vindmøller i New Mexico også.
Jammen flaks at det var et hull til motorveien …
Det er vanskelig å fange inn de dramatiske omgivelsene fra passasjersetet i bilen.
Midt ute i ørkenen var det en liten landsby på en høyde.
Enda et langt tog.
Route 66!
Trond Viggo tar bilde av Route 66-skiltet.
Route 66 hadde ganske grei fartsgrense.
The Real Deal.
Man skulle ikke kjedet seg om man var geolog i New Mexico.
Vi passerte en del skolebusser.
Typisk fjell.
Hele veien så vi sånne formasjoner.
Vi passerte et tog som fraktet stridsvogner og annet tungt utstyr.
Tanks! Det var en hel drøss med dem.
Toget hadde seks sånne trekkvogner.
På grensa til Arizona.
Turistfelle på grensa til Arizona.
Enda en diger steinformasjon. De tar aldri slutt!
The Grand Canyon State welcomes us!
Veien er lang … her er vi på vei innover mot Meteor Crater.
Endelig ombord, tar forhåpentligvis snart av. Folk-- 2009-07-12
Sitter utenfor gaten på SeaTac International Airport og venter på at vårt fly skal dukke opp. Vi har goooooooooooooooooooooooooooood tid ... 2009-07-12
Varmen har kommet til Seattle også. 30 varmegrader og AC-en har brutt sammen. 2009-07-11
#1 by Erik on 23. June, 2009 - 09:14
Quote
Hei. Savner bilder av leiebilen!
#2 by Hans on 23. June, 2009 - 22:31
Quote
Artig blogg! Ser ut som en kæll tur! Erik ga meg linken!
Pingback: Grand Canyon « Roadtrip: USA 09