London Bridge is falling down

_MG_2225Nå har vi kommet fram til et av turens få faste holdepunkt, nemlig Las Vegas. Vi booket rommet en god stund før vi i det hele tatt dro til USA, så vi er en smule stolt over å ha vært såpass disiplinerte at vi har nådd fram i tide. Etter å ha gjort vårt beste med å somle med tiden ute i ørkenen etter avreise fra Phoenix klarte vi til og med å ankomme byen da det var mørkt, noe som selvsagt er essensielt når man først ankommer The City of Lights. Sett fra rommet så er Las Vegas det mest opplyste området på jorden på nattestid.

«What happens in Vegas, stays in Vegas» heter det seg, så derfor blir det nok ikke noe blogging herfra! … … … Neida, vi skal nok komme tilbake til hva som skjer i Las Vegas, men for øyeblikket har det ikke skjedd noe mer spennende enn at vi ankom i går kveld og booket inn på MGM Grand. Vi styrte via GPS-en, og den er selvsagt ikke noe sentimental i forhold til rutevalg, så vi fikk ikke kjørt nedover The Strip og sett alle kasinoene nedover der, men vi kom til gjengjeld rett frem til hotellets parkeringshus, så slapp vi å lete oss frem til det.

_MG_2172Nå har vi imidlertid foregripet begivenhetenes gang en liten smule, for vi hadde jo en grunn til å overnatte i Phoenix i går natt, etter at vi var i Grand Canyon. Denne grunnen heter Heart Attack Grill, og det var dit vi dro for å spise frokost på den varmeste dagen vi har opplevd så langt (vi var oppe i 112 grader Fahrenheit, nesten 45 grader Celsius). Heart Attack Grill har et meget enkelt konsept: server så usunne burgere som mulig, ispedd et sykehustema med unge vakre servitriser i sexy sykepleieuniformer.

Når vi kom inn ble vi «lagt inn for behandling» av sykepleier/servitrise Mary, og vi fikk hvert vårt skjema hvor vi kunne beskrive våre helseplager, og velge vår egen medisin: Single, Double, Triple eller Quadruple bypass, med andre ord en- til fire-etasjes hamburgere. Vi ble også iført hver vår sykehusskjortel, av den typen som er åpen bak, og fikk et papirarmbånd som erklærte at vi nå var pasienter på Heart Attack Grill. Amund, Martin og jeg valgte en Double Bypass, mens Trond Viggo har innsett at han ikke får i seg så mye mat på morgenen og valgte en Single Bypass, den pysa. Med på lasset fulgte en halvliter (ja, faktisk, 0.5 metriske liter) med Coca Cola på glassflaske, og Flatliner Fries, hjemmesnekret pommes frites som er fritert i rent smult. Personlig var ikke akkurat dette kost jeg pleier å sette pris på, og jeg klarte ikke å fullføre hele burgeren, så jeg burde kanskje gått for en Single Bypass selv.

_MG_2199-EditEtter å ha fullført behandlingen var det tid for fotografering, og vi hadde bedt om å få hilse på «overlegen» selv, Dr. Jon. Han var mektig imponert over at vi hadde kommet helt fra Norge for å få behandling på sykehuset hans, men kunne samtidig fortelle at han fikk mange skandinaviske gjester, og at han syntes Bergen var den fineste byen i verden. Han skulle gjerne ha dratt på roadtrip selv, men med tre barn og en restaurant så var det ikke så lett.

Etter å ha blitt kurert av Dr. Jon og sykepleierne hans kjørte vi videre ut i den brennhete ørkenen i retning Nevada. Vi la ruten om den lille byen Lake Havasu City, som kan skilte med den en noe usannsynlig turistattraksjon: London Bridge! Hvordan havnet London Bridge midt ute i ørkenen i Arizona? Jo, i 1968 hadde den daværende London Bridge, fullført i 1831, begynt å bli for liten og ustabil for den økende motortrafikken i London. Byrådet i London besluttet å bygge en ny bro, og fikk samtidig den lyse idé å legge den gamle broa ut for salg. Og til alt overmål kom det en eksentrisk amerikansk oljemillionær og ville kjøpe den også: Robert P. McCulloch kjøpte hele sulamitten til den nette sum av 2.5 millioner dollar, og brukte ytterligere 7 millioner dollar på å sette den opp igjen i den lille feriebyen han hadde grunnlagt i Arizona, Lake Havasu City. Som en siste detalj gravde de også en liten kanal under broa, og kalte den Lille Themsen.

Toppen av kransekaka er vel egentlig at hele operasjonen ble lønnsom. Byen og broen fikk mange fler besøk, og er den dag i dag en populær turistattraksjon. Og vi kjørte dermed over London Bridge ikke bare en, men to ganger på ferieturen vår i USA …

5 thoughts on “London Bridge is falling down

  1. Jeg forventer at noen blir viet av Elvis. Helst med hverandre. Homofile bryllup må vel være lov i Sin City?

  2. De sykepleierene må jeg innrøme ser bedre ut enn meg som går rundt i en hvit potetsekk :/

Comments are closed.