Akkurat som i Norge

Klokka har nettopp passert midnatt, og vi kjører nordover i 110 km/t, med Portland, Oregon som mål, 200 km foran oss. Vi har lagt California bak oss, og har rett og slett ikke mye igjen av turen generelt. De siste par dagers hendelser skal være fort gjort å greie ut om, da det igjen dreier seg i det store og det hele om kjøring.

Turen nordover fra Los Angeles la vi delvis innom Highway 1, som følger Stillehavskysten nordover. Den var en mildt sagt kjærkommen avveksling fra alle de snorrette motorveiene vi har holdt oss til det meste av turen. Siden dette er en roadtrip, så er dette den typen veier vi kanskje har sett for oss på forhånd (selv om vi selvsagt var innstilt på en del motorvei også, av tidshensyn). Veien buktet seg inn og ut av bukter og klippefremspring, ofte med et loddrett stup rett ut i havet til venstre, og en like loddrett fjellvegg til høyre. Hadde det ikke vært for det totale fraværet av skjærgård kunne vi kanskje ha overbevist hverandre om av vi kjørte langs vestlandskysten. Været var som vanlig nydelig, og trafikkmengden var også moderat.

Underveis passerte vi Hearst Castle, et stort herskapshus oppført av mediemogulen William Randolph Hearst på 20-tallet. Mannen og slottet var inspirasjonen til henholdsvis Charles Foster Kane og hans slott Xanadu i filmen Citizen Kane av Orson Welles. Vi hadde delvis planer om å svinge innom dette underveis, men det lå litt lenger unna veien enn vi antok, og det var avskrekkende mange biler på parkeringsplassen, så vi hastet videre. Ikke så vi noe av zebraene som visstnok skulle vandre i flokker utenfor heller.

Smått om senn ankom vi Silicon Valley og San Francisco Bay Area, et av USAs største og mest velstående metropolområder. Vi hadde kvelden i forveien booket oss inn på et hotell i byen Newark, som ligger et stykke sør for San Francisco. Etter den sedvanlige famlingen rundt i veinettet fant vi frem til hotellet, som var en meget positiv opplevelse etter det fuktige, lille og illeluktende hotellet vi hadde tilbrakt tre netter i mens vi var i Los Angeles. Hotellet tilhørte Marriot-kjeden, og var åpenbart mest beregnet på folk på forretningsreise til teknologibedriftene i området. Til tross for den høye standarden kostet rommene halvparten av hva rommene våre i Los Angeles hadde kostet. Vi booket oss inn, og vandret de femti metrene bort til strip-mallen i nabolaget, som blant annet kunne skilte med Pizza Hut, Burger King og Subway. Vi gikk for Pizza Hut, og tok med oss pizzaen til hotellet.

Tirsdagen var utelukkende satt av til sightseeing i San Francisco. Vi programmerte opp GPS-en til å føre oss til sentrum av byen, og begynte å følge anvisningene. Brått ble vi oppmerksomme på at ruten faktisk førte oss sørover, og videre oppdaget vi at det var hele 90 km til målet. Vi begynte å mobbe Trond Viggo for å ha bommet fullstendig på San Francisco da han booket hotellet, men skjønte etterhvert at grunnen til den lange omveien var at GPS-en var programmert til å unngå bomstasjoner. Vi lå egentlig ikke mer enn 20 km fra sentrum.

Vi hadde litt lyst til å dra ut til det beryktede Alcatraz-fengselet, men fant ut at slik luksus må man booke minst en uke i forveien. Vi måtte derfor nøye oss med en tur ut til Golden Gate Bridge og ned til havneområdet, Fisherman’s Wharf. Sistnevnte fant vi ut var så turistbefengt og stappfullt av tiggere og gatemusikanter at vi fort flyktet tilbake til bilen og bega oss opp i byen igjen. Denne dagen var det i det hele tatt overraskende kaldt og surt i byen, med tett skydekke og sterk vind, så vi bestemte oss for å dra tilbake til hotellet og slappe av i det oppvarmede bassenget der istedet. Det var rett og slett deilig, og vi hadde både bassenget og boblebadet for oss selv i godt over en time.

Og i dag har vi altså kjørt nordover igjen. Først stakk vi en «kjapp» tur innom San Francisco igjen for å få tatt noen skikkelige bilder av Golden Gate Bridge, før vi fulgte Highway 101 videre nordover, opp i Redwood-områdene. Til og begynne med minte landskapet mer og mer om Norge, med rolig rullende skogkledde åser, før vi plutselig forsvant ned i en kløft og kom over de virkelig store trærne. Vi stanset langs veien et par ganger for å ta de majestetiske redwood-trærne i nærmere øyensyn.

Før vi dro i dag tok vi forresten en tur innom matvarebutikken rett ved hotellet i Newark for å kjøpe grillmat og grillkull, med tanke på å grille underveis i dag. I den forbindelse er det verdt å fortelle litt om denne butikken. Den var rett og slett fantastisk. Størrelsesmessig kunne den minne om CC Mat på Gjøvik, med et veldig godt utvalg av mat, stor ferskvaredisk, og generelt romslig og oversiktlig.

Det beste var kassene. Hver kasse var betjent av to personer, og de gjorde alt for deg: du bare setter fra deg handlevognen eller -kurven, så tar den ene personen seg av å løfte ut varene og slå dem inn på kassa, mens person nummer to pakker alt i poser for deg. Vi var veldig i tvil om vi skulle gi tips for denne servicen, men etter å ha observert andre kunder så det ikke ut som det var noe man gjorde. Mens vi pakket inn sakene våre i bilen så vi til og med at enkelte kunder fikk hjelp til å trille handlevognen ut til bilen og til og med løfte posene inn i bilen. Vi lurte litt på hva slags strøk vi egentlig hadde havnet i.

Langs veien i dag kom vi forøvrig ikke over noen egnet grillplass, så grillingen får vente til i morgen. En artig detalj er at Trond Viggo oppdaget at potetsalaten kostet det dobbelte av den halvkiloen indrefilet av okse han hadde kjøpt. «Nesten akkurat som i Norge», påsto han …

Klokka har nå blitt kvart over to, og vi har nettopp stanset i en forstad til Portland og tatt inn på et motell. Vi er temmelig signe hele gjengen, så det blir bare å pakke seg rett i seng. Bilder fra de siste par dagers hendelser kommer senere.

2 thoughts on “Akkurat som i Norge

  1. Hei, sitter och drømmer om en lignende tur jeg. Hvor mye kostet turen for dere? Fly, leie av bil, drivstoff og boende per person?

  2. Alt dette blir veldig omtrentlig, og det er jo allerede to år siden, men her er det noen tall.

    Fly kostet ca. 6200,- pr. person, billeie i tre uker kom på 8000,- (vi leide en diger bil), hotell varierte veldig, men det ble som regel rundt 300,- pr. mann pr. natt. Så vidt vi kan se av loggen vår hadde vi brukt ca. 2700,- på bensin da vi var i Flagstaff, AZ. Da hadde vi tilbakelagt ca. 5000 km.

    Sånn forresten så er vår erfaring: ikke kjør SÅ langt, ikke ta SÅ lange transportettapper. Det ble mye vei og lite severdigheter, totalt sett.

Comments are closed.