Nå sitter vi på Heathrow Airport, London, og har gode to timer til flyet går, så da kan man skrive ned det første blogginnlegget for turen. Etter en særdeles trang biltur til Gardermoen, med Torbjørn som privatsjåfør for anledningen, så gikk alt knirkefritt gjennom sikkerhetskontrollen, med unntak av at Martin hadde glemt å tømme alle lommene sine for rusk, noe som førte til at han fikk den obligatoriske «cop a feel»-behandlingen i alles påsyn.

Når vi omsider var gjennom food-court og passkontroll satte vi oss ved gaten og ventet. Der så jeg det første bloggbare synet for turen, noe som ble behørig notert på Eee-en som:

Dude med beige bukser stappet ned i beige sokker + beige sko

Med andre ord så var det altså en fyr med en ganske fiffig løsning hvor man, hvis man myste, kunne tro at han var naken fra midjen og ned. Meningen var sannsynligvis å være elegant, men det så ganske tullete ut, så jeg tenkte at dette bare måtte være en brite. Helt til han begynte å snakke med kvinnemennesket ved siden av seg og avslørte seg selv som «ækt trønder». It just goes to show, you never can tell.

Flyturen gikk også rolig for seg, og vi landet ti-tolv minutter før skjema. Nok en passkontroll senere fant vi omsider veien til bussholdeplassene og hoppet ombord på «Hotel Hoppa 57» til hotellet vårt.

Hotellet het «Travelodge Terminal 5». I og med at terminal 5 er ganske ny, så var hotellet også ganske nytt, og viste ikke mye tegn på slitasje, men det er omtrent det eneste positive jeg har å si om opplevelsen også. «Lobbyen» var stort sett ikke annet enn en uskjønn skranke, med en tilstøtende kafeteria-aktig sak til høyre. De hadde ikke engang gjort et halvhjertet forsøk på å gjøre det pent, men dette er tross alt den typen hotell man haster inn i og haster ut igjen. En plante hadde dog ikke skadet.

Vi fikk tildelt to rom, hvor ett var i 2. etasje (1st floor) og jeg og Martin havnet i 6. etasje (5th floor). Da jeg og Martin fant frem til rommet ble vi møtt av et behagelig nedkjølt rom, og vi ble umiddelbart positivt overrasket. Da vi kom lenger inn i rommet ble entusiasmen noe dempet av synet av en tildels smal dobbeltseng med én dyne. Min instinktive reaksjon var å dra frem mobilen og sende en ufin melding til Trond Viggo som hadde stått for rombookingen. Kort tid etterpå ringte han og kunne fortelle at de hadde lignende problemer fire etasjer ned. Etter å ha klaget i skranken fikk vi vite at vi kunne få ekstra sengesett og re opp sovesofaen som også befant seg i rommet. Men noen beklagelse fikk vi ikke. Tipper vi skal logge inn på Hotels.com og gi den fortjente tilbakemeldingen når vi får tid til det.

Prøvelsene med hotellet endte imidlertid ikke der (i hvert fall ikke for undertegnede). Da jeg skulle ta meg en kjapp dusj i dag tidlig støtte jeg på et uventet problem …

Det var en klassisk badekar-og-dusj-i-ett-løsning. Først skrudde jeg på vannet, som ventet kom det strømmende ut av armaturet. Det var ubehagelig varmt, så jeg justerte det til en mer brukbar temperatur, og begynte så å se etter en måte å sende vannet til dusjhodet istedet. Jeg fant ingen knapp eller hendel for dette på armaturet, så jeg sjekket oppe ved dusjhodet, som forøvrig var montert fast i veggen. Dette reflekterte jeg ikke noe mer over. Jeg sjekket så på veggen i umiddelbar nærhet av dusjhodet, jeg sjekket til og med veggen på utsiden av dusje-nisjen. Ingenting. Ved nærmere undersøkelser på armaturet (jeg måtte bøye meg heeelt ned for å se det) så jeg at justeringen for vanntrykk hadde to symboler. Jeg hadde vridd den i den naturlige inn-mot-veggen-retningen og dermed aktivert feil funksjon. Jeg skrudde den kjapt den andre veien, og ble belønnet med et iskaldt splæsj med vann over hele ryggtavlen.

Martin lurte etterpå hva jeg gispet sånn for. Vel, jeg våknet i det minste.

Antall passkontroller så langt: 3 (pluss et par mindre seriøse ved baggage drop og inn i international departures-området på Gardermoen).